Parkeringshus er primært egne bygg eller etasjer tilegnet bilparkering som en kommersiell aktivitet. Det er også parkeringsareal tilknyttet boliger. Områdene kan være isolert eller uisolert. Konstruksjonene er i hovedsak betong, plasstøpt eller prefabrikert. I et parkeringhus er det ulike soner som har forskjellig belastning; ramper og rondeller, kjørebaner, oppstillingsplasser. I disse områdene er det gulv, vegger og tak som igjen har ulik påkjenning.
I denne artikkelen går
Trond Helgedagsrud, Product Manager Construction Line, kort igjennom det vi i hovedsak møter i forbindelse med betongrehabilitering av parkeringshus - prosessen fram til overflatebehandling.
Parkeringshus bygget i betong er utsatt for påkjenninger som gir skader på betong og armering
Mekaniske skader etter støt og påkjørsel kan gi en overbelastning på betongen som fører til oppsprekking. Dette er generelt en svekkelse av konstruksjonen.
Slitasje i kjøreganger og parkeringsområder reduserer overdekning og på sikt kan dette gi armeringskorrosjon
Karbonatisering senker pH betongen og armeringsjern som i utgangspunktet er beskyttet av betongens høye pH vil begynne å korrodere.
Klorider som brukes til veisalting eller issmelting i vinterhalvåret følger med biler inn i parkeringshuset og havner på gulvet og vil trenge inn i betongen og gi armeringskorrosjon.
Overbelastning som følge av f.eks., ombygning eller endret bruk kan gi oppsprekking i strekksoner.
Fukt gir et skjemmende utseende vil i uisolerte P-hus øke risikoen for frostskader på betongen- Fukt er i tillegg motoren i de fleste nedbrytningsmekanismer.
Første fase – tilstandskontroll
Første fase i en rehabilitering er å få en oversikt over byggets historikk, tidligere reparasjoner samt å kartlegge skader og skadeomfang. Bildet til venstre viser en karbonatiseringstest med fenolftalein -> lille farge = frisk betong.
En tilstandsundersøkelse danner grunnlag for videre avgjørelser i et rehabiliteringsprosjekt Derfor er det viktig at dette arbeidet gjøres grundig og på en kompetent måte. Resultatene fra tilstandskontrollen skal arkiveres som et overordnet dokument i prosjektet.
En tilstandskontroll er som sagt grunnlag for videre arbeid, hvilke skader finnes, hva er omfanget osv. Ut fra dette velges en reparasjonsstrategi og det utarbeides en beskrivelse for å få inn pristilbud osv.
Skader i form av armeringskorrosjon som følge av karbonatisering og klorid- inntrengning er det vi oftest møter, i tillegg sprekker i gulv/dekker som skyldes at det er bevegelse.
Bildet til høyre viser omfattende meisling som følge av høyt kloridinnhold og armeringskorrosjon.
Betongreparasjoner
I parkeringshus er det ofte mekanisk reparasjon av betongskader som er mest aktuelt, men vi ser at elektrokjemiske metoder også kommer inn som et forebyggende tiltak i forhold til videre skadeutvikling ofte blir bruk. Årsaken til dette kan f.eks. være at kloridinnholdet i betongen er på nivå som gir risiko for korrosjon og da kan en katodisk beskyttelse virke forebyggende.
For mekanisk reparasjoner fjerning og rengjøring av skadet eller forurenset/karbonatisert betong første steg. Omfanget kan variere så det er viktig å etablere gode kriterier for hva som skal tas.
I områder med armeringskorrosjon må betong fjernes til bak armeringen og denne må rengjøres grundig. I mange tilfeller er det også behov for å erstatte svekket armering med ny. Sår og skader som skal repareres bør utformes med rette sårkanter og med en geometri som sikrer en god utfylling.
Armeringen påføres korrosjonsbeskyttelse som
Redisit eller
Mapefer.
Så appliseres ny reparasjonsmørtel. En tommelfingerregel er at reparasjonsmørtel bør ha tilnærmet samme fasthet som omkringliggende betong. Så vil volum være avgjørende for valg av mørteltype. For håndapplisering er mørtlene
Redirep- eller
Mapegrout-produktene veldig godt egnet. Er skadeomfanget stort så er tørrsprøytemørtel DS et godt alternativ.
Er det sprekker i gulv eller dekker som skyldes bevegelse så er det kanskje på sin plass å etablere en fuge med Mapejoint-systemet.
Søyler og bærende konstruksjonsdeler må vies spesiell oppmerksomhet. RIB bør være involvert og ta stilling til eventuelt meislingsomfang og restriksjoner. I disse områdene er det konstruktive reparasjoner og samvirke mellom eksisterende og reparasjon sikres med å benytte epoxylim
Mapepoxy L og en reparasjonsmørtel.
Rehabilitering i parkeringshus skal som regel avsluttes med et belegg på gulvene og en maling av vegger og tak. Dette må det tas hensyn til ved valg mørtel slik at det blir en finish som er tilpasset neste operasjon. Bildet viser betongreparasjoner på dekke og vegger.
Kvalitetssikring og dokumentasjon
Reparasjon av betong skal utføres og dokumenteres i samsvar med EN 1504-10. Mapei sin Tekniske avdeling har laget skjemaer for dette som kan lastes ned fra produktkortene på Mapei sin
hjemmeside.
Vi anbefaler at det etableres referansefelt i forbindelse med rehabiliteringsprosjekter. Da får man avstemt forventningene og unngår diskusjon i etterkant om overflaten er god nok osv. Gjør et referansefelt slik du tenker å gjøre jobben, avslutter Trond Helgedagsrud.